Public Accounts Committee advarer om at den britiske regjeringens 44,9 % eierandel i Sizewell C-kjernekraftverket utsetter skattebetalere for nesten £22 mrd i potensielle bygg- og driftskostnadsoverskudd, mens private investorer står for en begrenset ansvar på £30 mill.
Hovedpunkter
- PAC advarer om at Sizewell C-kostnader kan nå £48 mrd; skattebetalere ansvarlige for £21,8 mrd i potensielle overskudd (£9,8 mrd bygging + £12 mrd drift).
- Regjeringen holder 44,9 % aksjer etter kjøp av CGN; private investorers tilleggsansvar taket til £30 mill.
- Hinkley Point C-presedens: kostnadene fordoblet og tidsplan forsinket 7+ år; Sizewell C projisert fullføring 2039–2043.
- Regjeringen påstår £2 mrd/år i systembesparelser etter driftstart; kritikere sier avvikling billigere enn 60-årig regningsansvar.
- Regjeringen må levere kostnadsscenarioanalyse innen 3 måneder og halvårlige fremdriftsrapporter.
Kort Oppsummert: Etterretningsbrief
Asymmetrisk risikofordeling trekker parlamentarisk forbannelse
Stortingsrepresentanter i Public Accounts Committee (PAC) har levert et skarpdommende vedtak om finansieringsstrukturen for Sizewell C, det foreslåtte 3,2 GW kjernekraftverket i Suffolk som skal replisere Hinkley Point C-designen. Komiteen estimerer totale kostnader mellom £40,5 mrd og £47,7 mrd, med fullføring av bygging mellom 2039 og 2043.
Under nåværende eierfordeling holder den britiske regjeringen 44,9 %, den franske statseiede EDF beholder 12,5 %, Centrica eier 15 %, Canadas La Caisse holder 20 %, og Amber Infrastructure eier 7,6 %. Statens andel vokste etter at den kjøpte ut China General Nuclear (CGN) av nasjonale sikkerhetshensyn, noe som etterlot statskassen som den dominerende aksjonæren.
Avgjørende er at PAC fremhever at mens skattebetalere og forbrukere står med ubegrenset ansvar for overskudd – estimert til £9,8 mrd før 2040 og ytterligere £12 mrd over verket sin 60-årige driftsliv – er private investorers tilleggseksponering kontraktsmessig begrenset til bare £30 mill.
Hinkley Point C-presedens og RAB-modellen
Kritikken gjenspeiler langvarige bekymringer knyttet til Regulated Asset Base (RAB)-finansieringsmodellen og Contract for Difference (CfD)-mekanismer som brukes for ny kjernekraft. Hinkley Point C, referanseprosjektet, har sett kostnader baljonere til £34 mrd–£35 mrd fra en initial estimat på £18 mrd, med forsinket fullføring til 2029–2031. Sizewell C var ment å dra nytte av «first-of-a-kind»-læringskurver, men PAC finner risikooverføringen til statsbalansen «ekstrem».
Sir Geoffrey Clifton-Brown, PAC-leder, uttalte: «Den høye risikonivået som skattebetalere og forbrukere bærer for bygging av Sizewell C er ekstremt. Private investorer ser ut til å stå for betydelige avkastning på sine investeringer, mens kunder sannsynligvis vil bli saddlet med høyere strømregninger.»
Regjeringens forsvar og bransjens motargumenter
Regjeringen avviser PACs fremstilling, og argumenterer for at rapporten «helt overser at investorer er incentivisert til å fullføre bygging så billig og raskt som mulig» gjennom avtalens vilkår. En talesperson påpekte driftsbesparelser på £2 mrd årlig over hele energisystemet og sitert 2 000 arbeidere for tiden på byggeplassen som bevis for fremdrift.
Nuclear Industry Association (NIA) støttet prosjektet, med CEO Tom Greatrex som understreket «ren, pålitelig og konstant tilgjengelig kraft» som kunne kompensere for nettbalanseringskostnader – for tiden £2,8 mrd so far i år for curtailment og gassreserve.
Kritikere ber om avvikling og modellreform
Alison Downes fra Stop Sizewell C og prof. Steve Thomas fra Greenwich Business School, som ga felles vitneforklaring til komiteen, argumenterte for at avviklingskostnader i dag ville være «lavere enn kostnaden ved å betale oppblåste strømregninger over 60 år flere ganger over». De kalte på regjeringen til å forkaste denne finansieringsmodellen for fremtidige kjerneprosjekter, og kalte det «en gratisritt for investorer og økonomisk smerte for husholdninger».
Overholdelsesfrister og neste beslutninger
PAC har pålagt to konkrete leveranser: regjeringen må publisere scenarioanalysen som ligger til grunn for kostnadsestimater innen tre måneder, og levere fremdriftsoppdateringer hvert sjette måned. Disse rapporteringskravene har til å pålegge disiplin på et prosjekt hvis endelige kostnad og tidsplan forblir svært usikre, med 2039–2043-fullføringsvinduet som strekker seg over en hel parlamentarisk periode.
